2016: SU forgassernes mysterier

• Per Teien tar en titt i Haynes Weber Carburetor Manual, enten man justerer Webere eller SU er manualen et «must».

Dette var tema 13. januar, da vi hadde Per Teien som innleder på medlemsmøtet på Frysja. Han er godt kjent i Vestfoldmiljøet for sitt håndlag med justering av XK-motorer. Vi fikk først et historisk blikk på utviklingen av SU-forgasserne. SU er kort for «Scinner Union»og var navnet på en lærfabrikk, der to brødre begynte å interessere seg for produksjon av forgassere. Den første SU-gasseren kom i 1913, og helt fram til 1920 hadde den et slags reguleringsstempel laget av skinn!

SU HD8-forgasseren
ble så brukt som eksempel på hvordan vi kan forstå og håndtere de mer moderne forgasserne, og HD8 er nok den beste og mest an-vendelige på Jaguars XK-motor. Det ideelle blandingsforholdet er 14 deler luft til en del bensin. Det er denne gassblandingen som kan «klemme 120 hestekrefter ut av en Morris Mini» som Per Teien uttrykte det. I forgasseren er det et stempel i midten som fungerer sammen med et spjell og regulerer tilgangen på luft. En konisk nål som beveger seg opp og ned i en midtstilt dyse i innsuget sørger for benisintilføreselen. I våre XK-motorer er det både to og tre forgassere på rekke. Første bud er at de reagerer likt, og derfor starter man alltid med å justere stagene som lenker sammen løftet av stempelet midt i forgasserne. Når vi smeller til med en kickdown, er det viktig at alle sylindrene får nøyaktig lik regulering av gass samtidig. Og like viktig er det at de luftfylte flottørene som regulerer tilgangen på bensin er tette og holder samme nivå, så bensintilførselen blir lik for alle forgasserne. På flottørene er det montert en nåleventil, som må være presis.

Mye «leamikk» å holde orden på
Det er mange forhold som må være riktige for at en motor skal gå jevnt og riktig, med optimal gassblanding. Falsk luft, stempler som henger fast i avleiringer, dyser ute av senter, slitne eller feil nåler, slitne spjellaksler, slakke fjærer og utette membraner – dette er fenomener vi alle har hørt om. For å unngå disse problemene, må de enkelte komponentene selvsagt være i orden (man kan kjøpe reparasjonssett til SU-gasserne med de vesentligste slitedelene). Og så handler det selvsagt om vedlikehold, her som ellers i tilværelsen.

Vi ramser opp det viktigste:
• Rent og godt luftfilter er vesentlig.
• Bruk riktig forgasserolje (fylles gjennom den svarte «capsen» på toppen av forgasserhuset). Motorolje SAE 20 er bra på SU HD8. Pass på å ikke bruke for mye olje.
• Sjekk nivået på nåla i stempelet og at dysa sitter sentrert i forgasserhuset. Her er det spesialverktøy å få tak i …
• Sjekk flottørstanden.
• Sjekk skruer for justering av tomgang og for selve gassblandingen, altså hvor fet eller mager gassen skal være.
• Choken må også sjekkes, den må være riktig justert for at motoren skal starte når den er kald. SU HD8 har en manuell, elektrisk choke som er ganske driftssikker.

Takk til Per Teien som hadde mye mer å by på, men dette får holde som en liten antydning om forgassernes fascinerende verden. Skulle vært moro med en demo-motor i drift som eksempel – kanskje neste gang? • Reportasje: Åsmund Lindal.

22 frammøtte på Frysja denne gangen. SU-forgasserne er et tema som berører mange av oss!

2 thoughts on “2016: SU forgassernes mysterier”

  1. Når jeg gikk i «læra» som bilmekanikker, jobbet jeg ofte på biler som hadde SU-forgassere. Jeg lærte den gangen at SU står for Scinner Union.

    1. Hei og takk for kommentar. Nå er dette et referat fra et medlemsmøte vi hadde i 2026, så det begynner å bli noen år siden. Men det høres logisk ut av «Slammer» var feil og at «Scinner» er korrekt – det dreier seg om en skinnprodusent som altså lagde komponenter til de tidlige forgasserne. Hilsen Åsmund Lindal, redaktør.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *