2015: Trøndelagsrallyet

Vakkert «tog»! Ved Stugusjøen, på vei gjennom vakre Tydalen.

Hedmark- og Opplandsavdelingens vårtur 22.–25. juni 2015.

Vår iherdige Jaguarentusiast, sommerstevnearrangør og nordtrønder, Roger Strøm, hadde lagt mye forberedelser i vårens Trøndelagutflukt der åtte biler deltok. Ønsket om noe mere komfort viste seg i flere ny-ervervelser og nyere bilmodeller med behageligere seter og automatiserte funksjoner. Heldigvis deltok den stadig sjarmerende XK150, tross ryggmessige utfordringer med mange mil i eldre tiders komfort. Med årets iskalde vår, var det ikke så mye vårlig for vårt rally heller. Kun en dag mulig med åpen bil. Resten av tiden gikk vinduspusserne på høygir.

Tyvstart i Oppland
Opplanddeltagerne tyvstartet dagen før og kom seg over Dovre etter å ha sjekket YR for eventuelle snøbyger. Vi var faktisk heldige og kjørte åpent over Venabygdsfjell og om Folldalen på vei mot Skiferhotellet på Oppdal. Vi så regnbygene skylle over Gudbrandsdalen, mens vi feide nordover i utkanten av dem. Denne ruten er både tidsbesparende og ikke minst utrolig vakker. Snøen ligger delvis i fjellet og toppene er flekkete av snø og bare flekker. Å kjøre midt i maleren Harald Sohlbergs «Vinternatt i Rondane» er en flott opplevelse, samtidig som man kjenner luften i ansiktet. Vi opplevde en diger moskus på vei ned Drivdalen etter å ha passert mange Morgan’er på Kongsvoll Fjellstue. Hedmarksgruppen startet klokka syv fra Hamar og tok Østerdalen nordover, og vi møttes alle på Berkåk. Derfra gikk ferden nordover Orkdalen. Så flott det hadde vært om solen hadde vist seg. Målet var å nå fergen fra Valset til Brekstad kl 14. Det var litt sjø, regn og vind og de fleste forble i bilene sine på den 20 minutters ferden over Trond-heimsfjorden.

Deltagerbilene foran Hovde Gård.

Stopp på Hovde Gård
Brekstad som ligger på Ørlandet ytterst på Fosenhalvøya, var første stopp. Hovde gård ble turens mest sjarmerende og flotteste overnattingssted. Her er det vakkert pusset opp og gjenåpnet i 2009. Tidligere var dette en husmorskole med historie helt tilbake til 1923. Den gamle hovedbygningen var nennsomt og sjarmerende renovert. Soverom-mene i annen etasje oste av fordums velvære. Her deles lekre og store bad mellom flere rom. Hovde har også en ny avdeling med rom som har egne bad. En nydelig hage, flere spisesteder, spaavdeling og godt kjøkken bidrar til besøksgleden. Vi inntok deilig mat i «Fjøset», en rustikk restaurant. Men før vi kom så langt, var det lagt opp til omvisning på Austrått Gods og Austrått Fort. For ikke så historiekyndige østlendinger, er det fascinerende å få høre om hvordan mye av den norske historie foregikk ute på det forblåste Ørlandet. Vår kyndige guide som kryd-ret historien med mye humor og anekdoter, lot oss få innblikk i de siste 1000 års historie på Austrått. Fru Ingerd Ottesdatter (1475 – 1555, «Fru Inger til Østråt») spilte en betydelig rolle i Norges historie. Hun eide i perioder 1/8 del av Norges areal. Ove Bjelke, en av Norges fremste menn på 1600-tallet, utformet i hovedsak Austrått slik gården er nå. En av Bjelke-sønnene bodde på Hovinsholm syd på Helgøya. Interessant var det å høre fra en av deltagerne, at det spesielle parkettgulvet i riddersalen var kopiert ved hjelp av maling på Hovinsholm.

Austrått Fort er et kystfort ved Ørland,
bygget av tyskerne under 2. verdenskrig. Kanonbatteriet på Ørlandet består av et av trippeltårnene fra den tyske slagkrysseren «Gneisenau». Under krigen ble omfattende bygningsarbeid gjort på fortet av hundrevis av jugoslaviske krigsfanger. Disse ble forlagt i en kummerlig fangeleir som lå på sletten øst for tårnet, langs veien til Austråttborgen. Slavearbeiderne fikk hard behandling og mange ble drept. Fortet var en del av kystartilleriet frem til 1968. Fortet ble restaurert i 1990 og man kan få guidede turer gjennom anlegget om sommeren. Lørdagens tur mot Jægtvolden Fjordhotell på Inderøya, ble en 12 mils tur i sprutregn, blant annet forbi Petter Northugs hjemsted, Mosvika. Jægtvolden er nok et hyggelig hotell, men de var noe uprofesjonelle da vi ankom og møtte 30 Morgan som også var på treff. Lunsj ville de ikke gi oss, men vi fikk diskutert oss frem til å få middag på et møterom. Maten var heldigvis fortreffelig og de to unge kvinnelige servitørene var utrolig blide og forekommende. Været var ufyselig. Lysten på utendørs ekspedisjoner var utenkelig. Innehaveren på Rødbrygga var ikke vond å be da vi ringte og fortalte om 16 sultne sjeler. Han ba de som hadde reservert bordene om å utsette ankomst, og svingte opp lunsj til oss, mens nabobordet stemte i med «… og du som metter liten fugl»!

Den Gyldne Omvei
I området rundt Jægtvolden ligger den Gyldne Omvei (www.dgo.no), en blanding av kunst, kultur og matglede plassert på ulike steder i området. Morganklubben hadde fast tilhold på hotellet og reiste i stedet ut på utflukter blant annen i den Gyldne Omvei, inklusive Gjørv Gård. Så her er det flust med muligheter, men alt er bedre å oppleve i solskinn. Søndagen hadde lovet noe opphold, og valg av rute sydover skal virkelig reiselederen ha skryt for. I Stjørdal tok vi Tydalen sydover gjennom selveste Hell. Endelig kunne vi kjøre åpent, riktignok godt inntullet i dun, kjørejakker, luer og pledd. Solen dukket opp og ga litt varme innimellom. Selbusjøen Hotell og Gjestegård ble plukket ut som passende forsøk på lunsj. Blant selbuvottene i resepsjonen, dukket en sjarmerende, sporty og gjestfri direktør opp. Midt oppi bryllup og konfirmasjoner kunne han alltids by på karbonadesmørbrød og kaffe. Mens vi ventet på maten, fikk vi en god porsjon historie om stedet og mye moro fra Selbu’s Bør Børson. Velkomsten og maten var så god at Selbu ligger høyt på listen for fremtidig overnatting for Jaguarentusiastene. Sannelig kunne vi også få studere en eldgammel farkost, som en hybrid av bil og kjerre, kalt «Piccolo».

Gjennom Tydalen mot Røros
Tydalen må være den vakreste ruten sydover mot Røros som var neste stopp. Spesielt over Stugudalen med store vann og imponerende fjell i alle retninger, var det flott med en fotostopp og benstrekk. Vi nådde frem til Røros Hotell før regnet satte inn. Her opplevde vi «value for money» med rom og tre-retters middag til en pris tilsvarende bare maten. Den lokale kunstneren og keramikeren Per Sverre Dahl åpnet atelieret tross helligdag. Her hadde flere av oss vært på tidligere rally, og hans flotte «strek» fristet flere. Vertshuset Røros var et hyggelig tilfluktssted i regnværet som igjen satte inn. Vi fikk en interessant omvisning i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk som ligger i kjelleren. Hjemturen gikk stykkevis og delt, og over Venabygdsfjellet dukket Kong Vinter opp igjen. Ikke den beste våren for cabrioleter, men vi lever i håpet om at sommeren endelig kommer. Uansett en fantastisk fin tur med likesinnede der biler, drømmer, mat, drikke og mentale adspredelser fikk førsteprioritet. Tusen takk til Kari og Roger Strøm for flott turarrangement! • Tekst: Tone Walberg • Foto: Trond Brøseth / Ola Walberg / Ove Hafsås.

Hotelldirektør «Bør Børson» på Selbus vakre hotell. Vi kom dit i en verdig Jaguarprosesjon!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.